har du 
ordene som tegner
havet?

nøkkelen til
drømmene?

da 
seiler du 
alene

danser
i blinde

håper i angst

og vet ikke annet 
enn at
Livet
bare skal leves
 
 

SUB ROSA 2

Hendene dine

forteller meg
en annen

historie

antevasin

når du trer et skritt til side

åpner jeg kanskje døren
går over streken
lar universet virvle meg inn
danser tådans på grensen til galskap

hvis du må skremmes vekk

vil jeg for alltid
lure på om det var da
du falt

the maelstrom of the fantasy

he who thinks himself
strong enough
to escape the maelstrom

will find his mind
carried away
without knowing

that life is
firmly
restored to calmness

by settling
the deepest pieces
of warmth

in his heart

når du får servert

nyvasket

omsorg

når du hører

sangen din

i parken

når det du har

glemt

blir skrevet med

solstråler i din panne

da flyter 

skattene over

funkler

skinner

drypper

som

salte

diamanter

SUB ROSA

øynene dine

et dypdykk
ned til
hvilepuls

hold


hjertet mitt
i hendene dine


du brenner fingene


jeg smiler


kaldt men smertefritt

Hun kom frivillig inn
og likte seg der,
hun hadde vært der en gang
for lenge siden.
Hun tok vingene på,
hilste solen og vinden
velkommen gjennom vinduene.
Det satt sommerfugler på veggene,
og hun ante en stille lukt
av varme under taket.
Så holdt hun fram sine
kjæreste eiendeler,
satte dem fram
så alle kunne få se,
mens hun jublet en sang om
Tiden
som hadde kommet igjen.

Men hun ble hevet ut
som et barn som har vært uforskammet og rampete.
- Nå har du vært inne lenge nok, du trenger litt frisk luft.
Og vi trenger en pause, sa de med blikkene.

Ute var det kaldt og stille.
Hun kjente ikke igjen
veien hun hadde kommet fra,
det varme rommet virket
så langt borte.
Gjennom tåkesynet kunne hun ikke se
lyktestolpene eller stjernene
som blunket til henne,
men hun stolte på at det var
stjernenes løfter
om varmere dager
og nynnet en sang om
Livet.

Tilslutt var hun så kald og sliten av den
bitende frosten,
hun kunne ikke lenger kjenne
sangens puls.
Hun tok stjernene med i lommen
for å vise dem det
varme rommet.

Men tingene var satt på plass, hver krok var vasket,
vinduene lukket, rommet var ikke til å kjenne igjen.
- Vi måtte rydde dette nå, før gjestene kommer.
Dette rotet kunne vi uansett ikke vise fram, sa de med blikkene.

Nå lager hun
pusterom
i et lite hjørne de færreste oppdager,
velger sine gjester med omhu.
Der tar hun stille og forsiktig fram
skattene
hun kjenner så godt
og kjærtegner dem på ny.
Hun skaper et lite univers der,
stjernene lyser svakt for henne,
mens hun hvisker en sang om
Himmelen
og hvordan man finner den på
Jorden.

dugg
fra de varme hendene hennes
står igjen
på vinduet

skyggen
av en vandrer
du drømte
gikk forbi

spor
fører ingensteds
du våkner
svett og løper ut

en svak tone
av sorg
spiller bildene sine
over himmelen



_

leker du med livet
med ryggen bar

ser jeg deg falle?

lar du dagene forsvinne
med blikket i skyene

finner jeg deg gråtende?

roper du etter hjelp
med hendene i lommen

strekker jeg meg fram til deg?

snur du deg vekk
når jeg åpner døren

skjuler du
ditt ansikt for meg

når du tør

danse gjennom tåken
uten tilskuere

når du kan synge
gjennom stormen
til de som ikke hører

når du vil dele
fargene

men ingen ser
når du skaper
dagens tone

gir hjertet uten å blunke
kysser den varme tiden uten å puste
eier din egen glede uten å sørge

når du tør leve

Hvordan
du ser
på andre

gjør meg
mo i
hodet

du
eier ikke
respekt.

så nær

så
nær
ser jeg
ingenting

ta noen skritt tilbake
jeg sanser ikke
hvem du er

blindet
forstummet

leter jeg ikke etter tegn
ser ikke spor
puster ikke selv

men
dine hjerteslag
fra endeløse mils avstand

dysser meg
stillferdig
i søvn

ord fra en ukjent venn

sterkere har jeg aldri
kjent rytmene
kjærtegne kroppen
da du grep fatt i meg
og danset meg gjennom rommet
uten musikk

Hadde savnet vært din stjerne
kunne du hengt den rundt halsen
latt den sitte på din skulder
den ville stråle ut gode lys
lede vei på mørke dager

Hadde savnet vært din drøm
kunne du skrevet den ned
delt den med andre
lekt med minnene
gledet deg over bildene

Hadde savnet vært din venn
kunne du løftet ham opp
trøstet ham forsiktig
funnet et rom for ham
der han stille kunne fortelle

Er savnet i ditt hjerte
kan du kjenne
pustens ømhet
når blodet strømmer
gjennom årene