28. mai 2006

En egen blogg til den beste venninne...


"Jeg liker deg fordi du er orginal. Du er ikke en kopi, eller en slags fin blanding av alle vi ser opp til. Nei, du er helt orginal. Det finnes ingen som deg. Ingen som sier de tingene du sier, eller tørr det du gjør; å slippe meg inn i hjertet ditt, selv når det er rotete." Lady Sophii

Jeg kjente MIN venninne igjen i dette, og jeg ble inspirert til å skrive noe til deg, min gode venninne i 20 år...

Jeg syns du er flott fordi du har flotte, spesielle særtrekk. Du har en mengde forskjellige sko og jeg digger dem - kunne lånt alle sammen. Og det at du er så god til å ta vare på vennskap og de rundt deg. Måten du holder tåneglene ved like - så flotte hver sommer! Og hvordan du oppfører deg når du får noe du blir glad for, eller får tid av noen, du tar imot og er ikke redd for å vise at du ble glad for det.

Jeg syns du er nydelig fordi du har et tvers gjennom godt hjerte. Og det er ikke vanskelig å få øye på, gjennom blå nydelig glimtende øyne, at du er en fantastisk person.

Jeg ønsker at du skal oppleve at det lykkes for deg, at du klarte det, at ditt liv ikke ble et normalt gjennomsnittsliv, jeg vet du ikke vil det. Du er en del av mitt liv - du påvirker meg fordi du har vært en del av hverdagen min siden barneskolen. Og når det virker som hele verden er et eneste stort tragisk-komedie-drama-stykke, et liv i AS/Sameie/CO, er vårt vennskap det mest sanne og ærlige jeg finner.

Du har nøkkenen inn til mine tanker og du gidder og orker å høre på mitt babbel i 8 km enda du er trøtt fordi du har vært borte hele helgen og må tidlig opp på jobb dagen etter.
Du er alltid positiv mine forslag, enten det er å bade naken i Lysdammen, se på film onsdag kveld, se på fotballkamper på Åråsen fordi jeg er forelska eller møtes under lørdagsrevyen for å hoppe strikk.
Du kjenner meg ofte bedre enn jeg kommer på - og tåler mine rare humørsvingninger.
Du er tålmodig når jeg er kjapp, lytter når jeg er stille, engstelig når jeg "ikke er der jeg er", og glad når jeg er lykkelig.

Jeg ber om at jeg aldri må miste deg. Det eneste jeg vet om å bli gammel er at DU også må være der. Vi skal drikke kaffe og spise vafler på kafe, snakke om lure ting og om hva barnebarna våre fortalte sist, og se tilbake med takknemlighet over at Gud bevarte vennskapet i sine hender.

Jeg er glad i deg og jeg heier på deg. Vi har vært i dalene sammen og i høydene sammen. Noen ganger "er jeg ikke der jeg er" men du venter alltid på meg der likevel. Vi har falt og reist oss sammen, vi har hatt seire og tap.

Sånn er det. Nå bor vi i samme gate igjen og jeg er så uendelig glad for at Gud ordnet det sånn at vi kunne "koma i blant som no over knastande grus", jeg har deg ikke lenger enn noen nabohus unna. Akkurat som da vi var små. Og det er det beste som kunne skjedd meg!

PS. Den gangen, på Lydhusstranden, var det 1994, da jeg en kveld "stakk av"? Da jeg kom tilbake sto du der og ventet og gråt og holdt meg. Jeg sa aldri takk, tror jeg. Men jeg tenker på det, ofte. At det er et av øyeblikkene i livet jeg alltid kommer til å huske. Posted by Picasa

4 kommentarer:

To disipler sa...

Selv jeg ble rørt nå. Vet litt om å ha ei god venninne som det. Det er verdt mer enn gull.

I søster og kvinnens ånd: Jeg er glad i deg! Gleder meg til å se deg snart!

Øystein & Anne-Lill sa...

hmm..så utrolig bra skrevet..fikk helt tårer i kroken jeg. Venner er det beste altså,og de helt nærmeste venninner er godt å ha.Sees om noen dager (maria er hjemme alikevel)

Anonym sa...

Super color scheme, I like it! Good job. Go on.
»

Anonym sa...

I find some information here.