18. aug. 2007

Var det du som tittet inn - med solskinn i øynene??
Du som alltid ville løpe og gjemme deg når de tøffe takene kom...
Nå løfter du blikket og ser fremover. Dette klarer du jo!

Vi har vært gjennom dette så mange ganger før, du og jeg.
Du hadde alltid mest lyst til å stikke av. Gjøre noe så du ikke lenger kjente etter.
Før så jeg deg mørkne i blikket, vike unna og gråte dine tause tårer alene.

Så fikk jeg bli kjent med deg. Jeg fikk lov til å lytte, jeg fikk lov til å gråte med deg, jeg fikk lov til å være nær. Jeg har sett deg når du stråler. Jeg har sett deg når du er fullt og helt deg selv. Du inspirerer meg når du er ærlig. Du gir av deg selv slik at andre blir engasjert.

Men prisen du ville ha deg selv til å betale var dyr. Når de tøffe dagene møtte deg i døra, da kom du med ryggen først. Hele ansiktet skrek at jeg måtte forstå, men du fikk ikke ut et ord. Du krummet deg i smerte, men smilte. Du kunne ikke puste, men du la ut på uendelige maraton for å holde ut dagen. Du sa du ikke ville treffe noen, men oppsøkte mengdene så du kunne forsvinne.

Det er lenge siden sist, nå. Jeg tenkte at jeg kanskje ikke kom til å se deg igjen - på denne måten.

Jeg vil alltid ha et rom for deg i hjertet, og tid når du trenger det.

Kanskje en dag møtes vi der hvor regnet ikke når oss.



Brev til en venn

Det jeg kaller nærhet
kaller hun smerte

Det jeg kaller kjærlighet
er frostens kalde hender
som legger seg rundt halsen hennes
og istappene som stikker når hun snur seg.

Livet - som gir rom til å puste i
eier jeg i mitt hjerte
mens hennes sjel aner kun
et hjørne å hvile i for å ta de andpustne åndedrag.

Men håpet
- håpet har vi felles.

Det jeg kaller håp
er hennes navlestreng
pulserende, bankende og varm,
en kilde til en fremtid med nyanser av
nærhet, kjærlighet og liv.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Tankevekkende ord!
Glad for at jeg får lov å bli stadig bedre kjent med deg!

Torhild:)

Grete sa...

Den første kommentaren min forsvant visst... Sterkt det du skriver her. Virkelig. Godt at vennen din har deg, selv om det sikkert er vanskelig for han/henne å ta imot kjærlighet og hjelp