16. mar. 2008

Jeg har funnet en Lotto-gevinst. På sikkert mange millioner. Den henger der i tankene mine og frister til drømmer om alt jeg kunne jeg kunne brukt den til hvis den hadde vært min.
-
Kanskje ville gevinsten gjort livet mye bedre.
Kanskje der og da, for en periode, for en sorgløs stund med fritt spillerom i livets investeringer.
Jeg ville ha nytt alle godene ved å føle meg rik. Jeg ville utforsket alle mulighetene, tatt meg fri fra hverdagen og livet de andre ser ut til å mestre så godt. Jeg ville dratt på en reise med gevinsten i hendene og opplevd verdener og hav jeg aldri hadde sett før eller trodd at kunne finnes og forsøkt å eie deres hemmeligheter. Jeg ville søkt etter ufattelige historier om mennesker som så livet fra andre sider og lært av dem. Jeg kunne delt med de som trengte å få oppleve livet sett fra solsiden og frydet meg over tilfredsheten i å eie en så stor gevinst. Jeg kunne tatt med meg de som ønsket å være med på reisen, og vinket sorgløst adjø ved kaien til de som tvilte på utfallet av å sløse med dagene på denne måten. Jeg hadde hylt av glede når jeg kunne hive gevinsten opp i luften og se den formere seg til verdier og musikk som kunne få livet til å danse.
-
Men slike seilaser tar en gang slutt. Gevinsten ville blitt en vane. Lykken over tilfeldige gevinster kan ikke måles med hverdagens opplevelser over å ha vunnet hovedgevinsten i livets lotteri. Jeg hadde savnet grønt gress og en sval vind som strøk meg over kinnet. Jeg hadde ønsket meg lange hverdager med samtaler som ikke ble overskygget av gevinstens status og mulighetenes fantasier. Jeg hadde ikke fått puste uten å kjenne gleden av ubetinget kjærlighet og friheten den bærer med seg.
-
Jeg har ikke de riktige tallene. Jeg har aldri trodd på tilfeldig vinnerlykke. Jeg har ikke hatt premien i hendene mine eller fulgt med på trekningen. Og jeg har faktisk ikke en gang tippet Lotto.

Ingen kommentarer: