30. apr. 2008

hun står i døråpningen og vet ikke om hun skal gå inn eller gå ut eller forsøke en annen dør. så hun står der og det skjer ingenting annet. de som passerer ser henne studere skrittene de tar mens hun venter tålmodig på sine egne. hvis hun gir seg selv mer tid vil hun forstå.

jeg går helt nær og vil vite om hun snart kommer inn. jeg ser andre som vil lese henne med utforskende blikk. noen har klamret seg fast på ryggen hennes og hvisker truende. de tar tak i hendene hennes og prøver dra henne med seg. de kommer tilbake og spør igjen og igjen. Men noen forteller hvor de går - sier at de venter der.

hun står stødig som fjell og med skjelvende hjerte.


hun passerer en dag skadeskutt forbi og jeg lurer på hvor hun har vært og hvor hun heller skulle gått. men hun trenger ikke svare, for jeg vet jeg må tørre å ta skrittet over terskelen og se på meg selv og kun da vil jeg forstå.

trekken fra døråpningen gjør oss svakere, men livene som passerer gjør oss klokere. så står vi der og venter sammen på at øyeblikket nærmer seg der hun velger døren og begynner å gå.





gå et skritt foran meg
men ikke snu deg
det er ikke sikkert jeg følger etter


hvis jeg ikke ser øynene dine
åpne døren på gløtt
men ikke rop etter meg
det er ikke sikkert jeg kommer inn

når jeg ikke kan svare
gi meg en bit av hjertet ditt
men ikke hiv det mot meg
det er ikke sikkert jeg tar imot


hvis jeg ikke hører det banke



Ingen kommentarer: