11. jun. 2008




Klyp meg i armen,
sa du.
Jeg skalv og kløyp meg selv
for å unngå at virkeligheten skulle innhente også deg.

Rist meg våken,
ropte du.
Jeg løp vekk,
oppslukt av mitt eget rystende jordskjelv.

Spark meg på leggen,
hvisket du stille.
Men jeg skøyt blink på drømmene,
lot fragmentene eksplodere
og falle ned på oss som glass.

Dans meg i svime,
sa øynene dine
da jeg hadde kvelt deg med tiden.


Jeg hev deg til ulvene
og gikk ut i natten.







1 kommentar:

Merete sa...

Tror jeg vet hvem denne handler om...