13. apr. 2008

Seiler du der ute alene?
Synes du vinden hyler i seilene
og stormene tar sine første kast i horisonten?

Seiler du rett etter meg
vil jeg ta deg med til verdens ende,
monotont vugge deg inn i søvn,
forføre vindene du fryktet,
blinde deg for stormene,
og gå i land der drømmene mine begynner.

Seiler du alene
vil du lære å styre skipet
lese værtegnene i dine stormer
og tyde skipets styrker med fingrene,
til stedet der du skal gå i land tørrskodd
og hvile før neste vind frister deg videre.

Ser du meg ikke der ute på havet?

Ingen vinder har samme mål

jeg er fortsatt i stormene
leter etter havnen
lærer å manøvrere mitt eget skip

når bølgene stilner og vinden løyer
kan du skimte meg
leende mot horisonten





5 kommentarer:

Anonym sa...

Du skriver så fint. Ville bare si at jeg leser.

Dragen

Baronessen sa...

Takk.

Tenker på deg og kjenner jeg savner deg av og til.

E

Anonym sa...

Har fått ny jobb, kommer ganske sikkert snart til en flyplass nær deg. Jeg skal si fra.

D

maria jador sa...

Det er kommet så mange nye vise ord på siden din nå baronesse. Likte dette diktet om livsseilasen spesielt godt. Føler endelig jeg begynner å kjenne skuta til bunns og således klarer å manøvrere stødigere selv om det skulle storme rundt meg.

Ønsker deg en fin dag:)

Baronessen sa...

Takk for det...

Jeg fant en ny dør, turte å åpne den, og der inne var det et rom med UTSIKT til drømmer, innsikt og større perspektiver. Men vi får se hvor lenge jeg får bli der inne...