9. jun. 2008


så fikk hun ordenes vinger
som løftet og bar henne til fjellet
der vindene
er gjemt for de sterke og skjult for de svake

hun drakk av tiden som kom mot henne
mens fjellet slukte hennes pust
hun druknet for å kunne se

da steinet de henne med sine ord
de slo henne i søvn
de hev henne fra ild til storm
de løftet henne ut av sorgens ruiner
til håpets røde himmel

hun gav dem sitt harde hjerte
øyne av blod
vinger av frost
hender av ild
føtter av stein

fjellet åpnet sine luker
gav henne sine kilder til liv

med lukkede øyne
flyr hun ut i nye stormer
sterkere, svakere
men med regnbuens varme vinger

2 kommentarer:

Grete sa...

Nydelig skrevet. Jeg liker diktene dine veldig godt.

Baronessen sa...

Takk, Grete. Kommer fra hjertet ;-)