10. jun. 2008

slagene kom hardt og brutalt. hun så seg om i ringen. motstanderen sto fortsatt i det andre hjørnet og så på henne med en sleipt smil mens han forberedte seg på sin kamp. slaget måtte ha kommet fra en annen. amanda tenkte på det hun hadde blitt fortalt om hennes indre syn. hun hadde en evne til å treffe det hun siktet på. men disse slagene var kommet fra en hun ikke visste hvor befant seg. hun datt i bakken igjen. nå hadde slaget kommet bakfra og revet henne overende. hun ble forvirret og måtte finne pusten igjen. hvordan klarte motstanderen å få inn disse slagene uten at hun merket det. hun reiste seg og kjente et sus av mørk vind da det kom et slag mot henne som tok pusten fra magen og blindet henne for en stund. hun ventet og pustet før hun åpnet øynene.

det ble mørkere rundt henne. motstanderen på den andre siden så forvirret ut. han rygget bakover og sank ned på knærne mens han ropte noe mot henne som hun ikke kunne høre. hun kunne kjenne hvordan det ble stille blant publikum og luften rundt henne tettet seg. amanda lukket øynene og gikk mot midten av ringen. det suste i ørene da hun nærmet seg den mørkeste og tetteste sirkelen og der satte hun seg ned på huk. hun strakte hendene frem mens hun forsiktig kjente på luften rundt seg.

da hørte hun stemmene som kom mot henne.

"du klarer det ikke". "du er ikke sterk nok".

"du har ikke nok mot". "du dør før du er halvveis"

"du kommer til å gi opp".


amanda hørte ordene komme mot seg og forsto med en gang hva hun måtte gjøre. det var nå hennes største og viktigste kamp kom mot henne. hun hadde lært hvordan å kjempe den og nå skulle hun vinne den. hun trakk pusten og visste den ville lede henne gjennom slagene og gi henne råd i stormene.

luften tettet seg på ny og hun kunne høre stemmene mer intenst når de nærmet seg.
det gikk et gisp gjennom publikum da hun strakte en hånd ut i luften og parerte det første slaget i blinde - "med denne hånden gir jeg ordene liv".
det ble stille et øyeblikk mens hun løftet den andre hånden og kjente styrken i den mørke tettheten som kom mot henne - "jeg trenger bare en disse fingrenes styrke til å seile i stormene".
hun reiste seg i mørket da hun kjente suget som ville trekke pusten ut av henne. hun tok sats og ropte slaget i møte - "med denne stemmen har jeg vekket livet som sov og håpet som lå i krampe".
publikum reiste seg. hun strakte armene i været, åpnet alle kilder og lot de mørke vindene omringe henne. det så som hun skulle falle, men hun åpnet øynene og smilte mens hun ropte mot vindene - "med disse føttene danser jeg med nye sko og springer over engene".

da ble hun kastet fra side til side mens publikum gispet av forskrekkelse over styrkene i den usynlige vinden. hun danset i mørket og sang i den tette luften. hun fulgte vinden til hun kjente dens veier og red på stormen til hun eide dens styrke. hun trengte ikke dukke for slagene, for de nådde ikke fram. hun eide kampen, for hun visste hun ville vinne. hun kom til å treffe det usynlige hun siktet på og det umulige hun håpte på.

mørket hentet sine siste krefter, ville dra henne med seg ned i dypet og kvele henne. hun løftet armene i været, stanset kampen og ropte "hør meg!". det ble stille og tett. vindene vibrerte taust i sin enorme styrke og vilje. publikum sank ned på kne. amanda så seg rundt. hun gikk bort til motstanderen som gråt av angst og løftet han opp. hun la hånden hans på hjertet sitt og hvisket "jeg krever fordi jeg ikke lenger frykter døden." hun hvisket ut til publikum - "jeg tryller fordi jeg ikke lenger gråter". hun hvisket ut til mørket "jeg seirer fordi jeg ikke lenger er i bånd"

de ropte mot henne. stemmene var fulle av redsel. vindene hold på å miste taket. slagene klarte ikke å treffe henne. amanda var utslitt, men tilstede. hun var truffet, men ikke såret. hun var ydmyk, men ikke redd. sterkere enn noengang sprang hun inn i midten av ringen og tok vinden i hendene sine og kastet stormene ut av kampen. hun jublet av skrekk og danset på mørkets tap:

"MED DETTE HJERTET ELSKER JEG FORDI JEG IKKE LENGER DØR!"









1 kommentar:

maria jador sa...

For en fantastisk tekst! Det er så utrolig flott at hun kastet av seg frykten og tok tilbake styrken og makten sin:D