12. jul. 2008


Ennå-
tvinges du i kne av
konvensjonenes stramhet

Ennå-
boltes dørene
med dine utstrakte hender

Ennå-
blindes du av andres lys
og mister synet av stjernehimmelen

Ennå-
lærer skipene stormen å kjenne.

Men hvert seilas har og sin havn.
Din storm kommer til deg igjen
når skipet på ny er satt i stand.

Til da-
hold blikket fast rettet
mot din dansende stjerne.


3 kommentarer:

Grete sa...

Vakkert skrevet om håp, med sterke bilder. Nydelig fotografi også forresten.

Baronessen sa...

Takk. Flott hvis andre også kan oppleve bildene i det jeg skriver. (fotografiet er visst ikke mitt...låner litt... *blush*)

Kristin W M sa...

Har oppdaget bloggen din nå, du har virkelig noe på hjertet... skriver veldig bra gjør du.
Klemz tilbake