10. aug. 2008


I et sekund
av pust.

I gårsdagens
øyeblikk av nærhet.

I minnet
som passerte.

står hun
med strak rygg
strekker seg jublende
av tillit

danser stille

når hun går inn i sirkelen
og ser dem smile
stolt rundt henne

Men når hun løfter blikket
mot målet
lar pustens styrke
lede skrittene

skjelver hun


roper mot meg
og ber meg gå med henne

kveler meg med ord
og ber meg bruke dem for henne

gir meg sitt hjerte
og ber meg lære det å leve.






4 kommentarer:

Grete sa...

Dette var også helt nydelig. Hadde du lagt det ut på dikt.no, skulle du fått en anbefaling :) Er du registert der inne kanskje?

Baronessen sa...

Var medlem der en stund... Men jeg trodde de hadde lagt det ned??? Jeg skal jammen logge meg på igjen, da ;.)

Baronessen sa...

Jeg var visst medlem, ja. Så nå har jeg lagt det inn :-)

Grete sa...

Da skal jeg se etter deg :)