21. jan. 2009


når du tør
danse gjennom tåken
uten tilskuere

når du kan synge
gjennom stormen
til de som ikke hører

når du vil dele
fargene

men ingen ser
når du skaper
dagens tone

gir hjertet uten å blunke
kysser den varme tiden uten å puste
eier din egen glede uten å sørge

når du tør leve


3 kommentarer:

Grete sa...

Ja, når vi tør leve sånn, da har vi kommet et godt stykke på vei. Ikke bry oss om hva andre mener om oss, ikke være redd for "å dumme oss ut", ikke søke annerkjennelse og respekt, men bare leve fra hjertet.

Baronessen sa...

Det får være målet, også må vi tåle å bomme en gang i blant :-)

Anonym sa...

i din egen anerkjennelse. Av ein eller annan grunn kom eg til dine poetiske gåver. Dans, syng, del, så lenge du ser, lar du deg leve, tenker eg. Stå på, og lykke til med det du drøymer om. Venleg helsing Kristin =)