26. apr. 2011


du river av hennes
siste
kronblad

lar henne stå
alene
naken
apatisk

ordene dine
pisker smidig

hender
hjerte
kinn

hun svaier
men knekker ikke

hun kan
vente
på neste vår

du blåser bort
og ser henne aldri
igjen

2 kommentarer:

funky_uncle sa...

Hvor finner du inspirasjonen?

Baronessen sa...

Av følelser som oppstår i møte med andre. Av et øyeblikk av lys eller mørke. Mest av alt dansende stjerner hos mennesker som står meg nær. Og balansen mellom den sorgmuntre melankoli og den trivielle letthet.