Det du ønsket

Din nærmeste himmel
Tålmodighetens sjel
Den vakreste dansen

En tanke uten havn
En dråpe av mitt blod
Et kyss av din nemesis

du river av hennes
siste
kronblad
lar henne stå
alene
naken
apatisk
ordene dine
pisker smidig

hender
hjerte
kinn
hun svaier
men knekker ikke

hun kan
vente
på neste vår
du blåser bort
og ser henne aldri
igjen

Andre akt

En klam stillhet i salen
når hun snubler
av åndenød
løper forvirret ut

Solister
kan ikke danse i

ensomhet

kan ikke kvele
skygger

finale,
finale pas de deux


Første akt

POST SUB ROSA

sangen din

nakne hender

på glødende kull

dugg
fra de varme hendene hennes
står igjen
på vinduet

skyggen
av en vandrer
du drømte
gikk forbi

spor
fører ingensteds
du våkner
svett og løper ut

en svak tone
av sorg
spiller bildene sine
over himmelen



_

når du snakker
blir jeg tåkete
i hodet,
sa du

jeg vet det,
sa jeg
og strakte armene mot himmelen

tryllet frem stikkende stjerner
vinket til forførende vindkast
spente kjolen opp på veggen
kastet fargene på plass i blinde

til tåken fikk fotfeste hos oss

SUB ROSA 3

ryggen din

frister

som et neonlys

downtown

skraper i øynene

gir ikke fred

binder du meg
rister jeg dine grunnvoller
til du ikke lenger kan se

kleber du deg fast
skriker jeg deg til blods
og lar deg fryse alene

setter du deg på meg
forstummer jeg dagen din
med mørke

rører du meg
elsker jeg deg

Lykken

skriver sitt navn med
tårer.


Jeg


forsegler den med
blod.

SUB ROSA 2

Hendene dine

forteller meg
en annen

historie

SUB ROSA

øynene dine

et dypdykk
ned til
hvilepuls

hold


hjertet mitt
i hendene dine


du brenner fingene


jeg smiler

kaldt men smertefritt

ord fra en ukjent venn

sterkere har jeg aldri
kjent rytmene
kjærtegne kroppen
da du grep fatt i meg
og danset meg gjennom rommet
uten musikk

grønt regn i tårestrømmer

når himmelen

gråter



treffer salte dråper

den som

tror



en av dem er felt

for hans

elskede



når hun hører lokkende

skrik om

natten

Strekker du deg nærmere meg nå
så ryker du på midten

sa du mens du rygget bakover
og angsten dampet av deg

jeg tenkte
rygger du mer nå så faller du